Behøver du å opprette et testament?
veldig billig forsikring for at det blir som du vil.
For mange er alderdommen og døden noe fjernt, noe som ligger der fremme et sted. Men det er mange veldig viktige grunner til at du bør tenke på å opprette et testament alt nå. Noen vanlige spørsmål folk har, er:
- hva skjer med det jeg etterlater meg når jeg dør?
- hva skjer når ektefellen eller samboeren min dør?
- når bør jeg sette opp testament?
- hvem bør opprette testament?
- hvordan sette opp testament?
- er det dyrt å opprette testament?
- behøver vanlige folk testament?
Vi skal forsøke å svare på noen av disse vanlige spørsmålene.
Våre advokater bistår deg med testament
Advokatfirmaet Advisio er spesialisert på familie- og arverett, og oppretter mange testamenter hvert år. Vi strekker oss langt for å finne løsninger som tilfredsstiller både dine ønsker og de begrensninger som følger av loven. Dersom du velger en advokat fra Advokatfirmaet Advisio til å bistå deg i forbindelse med opprettelse av testament, kan du være trygg på at testamentet oppfyller alle krav til et gyldig testament.
Hva skjer med arven uten testament?
Hvis du ikke oppretter testament, vil det du etterlater deg bli fordelt etter bestemmelsene i arveloven. Denne loven er utformet med tanke på den tradisjonelle kjernefamilien; to samboende foreldre med felles barn. Loven følger et system med en såkalt «arvetavle», som er et system hvor direkte etterkommere arver først. Om man ikke har direkte etterkommere, så går arven bakover i generasjonene, og så nedover i tidligere generasjoners rekker. På den måten beholdes arven i slekten så langt som til fettere eller kusiner.
Arveloven har også regler om minstearv til ektefelle eller samboer, og regler om at ektefeller og visse samboere kan sitte i uskiftet bo. Uskifte betyr litt forenklet, at man utsetter arveoppgjøret til den som sitter i uskifte også dør.
Disse reglene fungerer veldig greit for den som har en tradisjonell kjernefamilie, men er dessverre ikke så godt tilpasset de moderne familiestrukturene vi har i dag. Hvis man har flere barnekull med ulike personer, eller er i et nytt forhold med barn fra tidligere forhold, risikerer man at enten barna eller den nye partneren blir ‘straffet’ av de firkantede lovreglene.
I tillegg kan det være mange gode grunner til at en eller flere arvinger skal få en positiv forskjellsbehandling, for eksempel fordi noen arvinger er voksne og godt etablerte, mens andre arvinger er mye mer sårbare hvis foreldrene faller fra.
Et testament, ofte sammen med en ektepakt og/eller avkall på arv, kan lage gode og skreddersydde løsninger som ivaretar de konkrete hensynene i akkurat din familie på en bedre måte enn det arveloven gjør.
Hva er gjensidig testament?
Et gjensidig testament er et felles testament som to personer har laget sammen. Vanligvis er det to samboere eller ektefeller som oppretter et gjensidig testament. En av fordelene med gjensidig testament er at man kan detaljstyre hvordan arven fordeles både ved første og andre dødsfall. Hvis man for eksempel bare lager et vanlig testament, hvor man sier at samboeren arver alt, så vil samboerens arvinger kunne ende opp med å arve alt etter den som er død først.
Kan du bestemme hva som skjer når arvingen din dør?
De fleste som oppretter testamenter, nøyer seg med å bestemme hva som skal skje med formuen når de dør. Noen ganger er det også mulig å bestemme noe om hva som skal skje med de arvede midlene etter at en arving også er død. Dette kalles for sekundærdisposisjoner. Det er vanlig med sekundærdisposisjoner i gjensidige testamenter, slik at man unngår problemet med at bare den ene slekten arver alt.
Begrensninger i testamenter
Man kan ikke bestemme hva som helst i testamenter. Den aller viktigste begrensningen er at vi i Norge har regler om pliktdelsarv til livsarvingene (barna). Det skal i Norge svært mye til for å gjøre barna arveløse. I utgangspunktet er to tredjedeler av arven pliktdelsarv til barna. Barna har rett på pliktdelsarv uavhengig av hva som står i testamentet. Det er likevel viktig å være klar over at pliktdelsarven kan begrenses.
Fra og med 1. januar 2021 kan pliktdelsarven begrenses til 15 G til hvert av barna. En G (folketrygdens grunnbeløp) utgjør omtrent kr 100 000. Det vil si at pliktdelsarven kan være lavere enn to tredjedeler dersom man etterlater seg en stor formue. Reglene om pliktdelsarv har bare betydning dersom du har barn eller barnebarn.
Avkall på arv
En vanlig måte å komme rundt disse begrensningene på, er gjennom avkall på arv. Alle kan på forhånd takke nei til fremtidig arv. Og det kan i mange tilfeller være fornuftig å gjøre det. For eksempel kan man kombinere et gjensidig testament med arveavkall, slik at livsarvingene etter den som dør først takker nei til å få pliktarv i bytte mot å få en arverett i det gjensidige testamentet. Hvis testamentet i tillegg gjøres som en arvepakt kan livsarvingene få en ekstra beskyttelse mot uventede endringer etter at de har gitt avkall på pliktarv.
Bistand fra Advisios advokater ved opprettelse av testament
Det er mange fallgruver å gå i når man oppretter testament. Man må ofte forstå arveloven og ekteskapsloven i sammenheng, forstå begrensningene i loven, og i tillegg følge formkrav som bestemmer om testamentet overhodet er gyldig. Dette oppleves vanligvis som komplisert av den som ikke jobber mye med det. Men det gjør vi. Vi har spesialkompetanse innen arv, se hvilke områder vi jobber med her.
Dersom du tar kontakt med våre advokater om testament, tar vi utgangspunkt i dine ønsker og behov. Mens det er mange begrensninger som gjelder ved arv, er det ikke like mange begrensninger som gjelder for hva du kan gjøre med formuen din mens du fortsatt lever. Derfor har vi et helhetlig perspektiv på det du ønsker å få til.
Det er helt gratis å ringe Advisio dersom du lurer på om du bør opprette testament. Vi står klar til å snakke med deg om hva du bør gjøre, og om og eventuelt hvordan vi kan hjelpe deg. Vi kan ofte tilby å løse saken til en rimelig fastpris.