På denne siden forklarer vi:
- hva uførhet betyr,
- hvordan man regner ut den ervervsmessige uførheten,
- uføretidspunkt,
- hvor mye man får,
- minstebeløp,
- ung ufør-reglene, og
- barnetillegg
Hva betyr uførhet?
I uføretrygden er «ufør» et økonomisk begrep. Loven bruker gjennomgående begrepet «inntektsevne» i uførereglene. Hvis vi trekker en parallell til AAP-reglene, så står det der at «arbeidsevnen» må være nedsatt. Arbeidsevne kan kort forklares som evnen til å være i arbeid, mens inntektsevne kan kort forklares som evnen til å tjene penger. Dermed oppstår det noen overlapp mellom disse reglene som fremstår som litt merkelig, ettersom de aller fleste må gjennom AAP før de kan få uføretrygd.
Det viktige å ta med seg fra dette, er;
- for de fleste er det stor sammenheng mellom arbeids- og inntektsevnen. Hvis man har en bestemt timelønn, så vil det være direkte sammenheng. En time mindre jobbet betyr en timelønn mindre.
- for noen vil arbeidsevnen derimot være mer nedsatt enn inntektsevnen. Dette gjelder særlig for dem som går opp i timelønn mens de mottar arbeidsavklaringspenger, eller dem som har store kapitalinntekter ved siden av uføretrygden.
- for atter andre vil arbeidsevnen ikke være spesielt nedsatt, men inntektsevnen er det. Man har for eksempel mistet en godt betalt jobb på grunn av sykdommen, og må ta en dårligere betalt jobb, men klarer å jobbe en normal uke. Da har man ikke rett på AAP, men kan ha rett på uføretrygd fordi inntektsevnen er nedsatt.
Hvordan regnes den ervervsmessige uføreheten ut?
Uførhet er, i uføretrygdsammenheng, et økonomisk begrep. Det er en sammenlikning av inntektsevne før man ble syk, og inntektsevnen etter. Forskjellen mellom disse to tallene er uførhetens størrelse.
Inntektsevnen før uførhet er en vurdering av hva som er den «normale» inntekten før uførhet. Dette er i utgangspunktet den pensjonsgivende inntekten i året før man fikk inntektsevnen nedsatt. For arbeidstakere fastsettes inntekten på bakgrunn av vanlig dokumentasjon som skattemeldingen, skatteoppgjøret, lønnsslipper og så videre. For næringsdrivende tar man utgangspunkt inntekten de tre siste årene, og regner ut et gjennomsnitt.
Inntektsevnen etter uførhet kan ikke nødvendigvis fastsettes på bakgrunn av faktisk inntekt. Hvis avklaringen av arbeidsevnen har vist at man er i stand til å nyttegjøre seg av noe arbeidsevne, så vil NAV ofte konkludere med at man har en viss inntektsevne i behold. Men fordi man ikke er i arbeid blir dette en teoretisk størrelse. NAV vil derfor gjøre en vurdering av hvilke inntektsmuligheter man med rimelighet kan tenkes å ha på arbeidsmarkedet for restarbeidsevnen sin, og så fastsette et tall.
Forskjellen på disse to tallene er den ervervsmessige uførheten. Uføretrygden utgjør 66% av dette. Det er bare tall opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp som tas med i beregningen.
Uføretidspunkt
Uføretidspunktet er det tidspunktet inntekten før uførhet skal beregnes, se over. Dette tidspunktet er det fornuftig å få satt til tidspunktet hvor man hadde høyest mulig lønn. Tilsvarende ser vi ofte i klagene vi jobber med, at NAV, nesten bevisst, har valgt det minst gunstige uføretidspunktet og så latt være å undersøke saken nærmere. Dette er det viktig at du får hjelp med, for det kan stå om et sekssifret beløp hvert eneste år.
Et praktisk problem man ofte kommer opp i, er at inntektsevnen kan falle over tid. For eksempel kan det tenkes at man har en kronisk sykdom som gir lange sykefravær om gangen, men at man også har lange gode perioder mellom hvert sykefravær. Over tid kan man bli skjøvet nedover på lønnsstigen, ta dårligere betalt arbeid og så videre. Når man til slutt faller helt ut av arbeidslivet og blir vurdert for AAP og uføretrygd, så har man kanskje et mye dårligere lønnsnivå enn om man hadde falt helt ut av arbeidslivet til å begynne med. I andre tilfeller kan man av ulike grunner vente lenge fra man ble syk og falt ut av arbeidslivet, med å oppsøke hjelp.
Disse sakene skal løses ved å se på både den medisinske dokumentasjonen og inntektsopplysningene i saken, og så lande på det tidspunktet som det er mest sannsynlig at uførheten inntraff.
Minstebeløp og uføretrygdens størrelse
I folketrygden § 12-13 andre ledd er det gitt minstesatser for inntekten før uførhet. Minstesatsen for 100% uføregrad er:
- enslige som ble uføre før fylte 26 år: 2,91 G (folketrygdens grunnbeløp)
- enslige som ble uføre etter fylte 26 år: 2,48 G
- gifte/visse samboere som ble uføre etter fylte 26 år, når partneren er i arbeid: 2,28 G
- gifte/visse samboere som ble uføre etter fylte 26 år, når partneren også er ufør: 2,33 G
- gifte/visse samboere som ble uføre før fylte 26 år, når partneren også er ufør: 2,66 G
Grunnbeløpet i folketrygden er kroner 106.399,- pr 1. januar 2022.
Ung ufør-reglene
For å bli omfattet av ung ufør-reglene, og dermed få de gunstigste minstesatsene over, må man, litt forenklet forklart, ha blitt ufør som følge av en alvorlig sykdom eller skade før man ble 26 år. Disse reglene er selvfølgelig ikke til hinder for at man kan få høyere uføretrygd om man har opptjent det, men man har uansett rett på minsteytelsen på enten 2,66G eller 2,91G når man er ung ufør.
Det er flere vilkår for å være omfattet av ung ufør-reglene. Det holder ikke å bli ufør før man fyller 26 år, slik som mange tror når de leser loven.
Man må for det første ha en varig sykdom. Det er sjelden noen tvil om sykdommen er alvorlig når man får rett på uføretrygd.
For det andre må sykdommen (eller skaden eller lytet) være alvorlig. Med det menes at sykdommen må være alvorlig sammenliknet med hva som er vanlig på uføretrygd. Gjennom rettspraksis er det blitt klart at det med «alvorlig» menes det samme som «betydelig funksjonstap». Her er det altså ikke nok å ha et inntektstap, man må også ha et betydelig tap av funksjonsevne. Eksempler som nevnes i NAVs rundskriv, er «alvorlig cerebral parese», «nedsatt hjertefunksjon», «alvorlig og utbredt hudsykdom», «alvorlig leddsykdom», «blindhet eller døvhet», «schizofreni», «alvorlige psykosenære personlighetsforstyrrelser», «autisme» osv. Hvis du har et betydelig funksjonstap som oppsto før du ble 26 år, og NAV mener at du ikke er ung ufør, så bør du ta en prat med oss.
For det tredje må det være klart dokumentert at man ble ufør på grunn av den alvorlige og varige sykdommen før fylte 26 år. Hvis NAV er enige i at det er dokumentert at du er ufør, men ikke at det var det da du mener at du ble ufør, så bør du ta kontakt med oss.
Barnetillegg
For hvert barn du forsørger kan du få inntil 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp hvert år. Det gjelder egne regler for opphold i Norge, og for reduksjon av beløpet når trygdetiden er kort.