Etterslepsinntekter, sluttpakker og bonuser
En vanlig problemstilling for den som mottar trygdeytelser er hva man skal gjøre med etterslepsinntekter. Hovedregelen er at man skal få lønn samtidig med at arbeidet gjøres. Men i noen tilfeller får man inntekten først en del senere. Eksempler på etterslepsinntekter er:
- opparbeidede bonuser som ennå ikke er utbetalt,
- feriepenger man opptjente i fjor,
- krav på lønn for arbeid som allerede er utført.
På dagpengeområdet er det sammenheng mellom når du utfører arbeidet, og antakelsen om når arbeidet gir inntekt. Utgangspunktet er at inntekt opparbeides når det utføres. Det har generelt lite å si når du får pengene utbetalt; du skal føre meldekortet når du gjør jobben. Men hva gjør du de gangene lønnen utbetales en god tid etter at du gjorde jobben?
Et eksempel er at lønn utbetales etterskuddsvis. Du mistet jobben med siste arbeidsdag 31. oktober, og oktoberlønningen utbetales 10. november. I dette tilfellet har du tapt inntekt samtidig som du mistet jobben, og står uten både arbeid og inntekt fra arbeid 1. november – og har rett på dagpenger.
Et annet eksempel er at du får utbetalt bonus eller provisjon. Bonus, provisjon og tilsvarende etterslepsinntekter skal aldri føre til reduksjon av dagpengene. Dersom du opparbeidet bonusen mens du jobbet redusert, og fikk dagpenger, så førte du, eller skulle ha ført, den arbeidede tiden på meldekortene da den ble utført. Dermed har du allerede fått en reduksjon. Og hvis du opparbeidet bonusen før du fikk innvilget dagpenger, så er det ingen forskjell på bonusen som utbetales etterskuddsvis og lønnen du fikk da du jobbet; dette fører ikke til reduksjon av dagpengene.
Ett viktig unntak er når man får etterlønn, sluttpakker og liknende. Se vår side om dette, og hva du som lønnstaker eller arbeidsgiver må være klar over ved utformingen av sluttpakker.
Kapitalinntekter / formuesinntekter
I noen tilfeller har man inntekt fra kapital / formue samtidig som man blir arbeidsledig. Hvorvidt disse inntektene får betydning for retten til dagpenger og meldekortføringen er et spørsmål om kapitalinntektene egentlig stammer fra. Hvis inntekten stammer fra rent passiv avkastning, for eksempel inntekt fra utleie, inntekt fra en aksjepost, overskuddet i et selskap man eier, eller liknende, så har ikke inntekten noen betydning for retten til dagpenger.
Men til mer innsats du legger ned for å vedlikeholde inntekten, til større er sjansen for at du må oppgi innsatsen på meldekortene. Husk, det er tiden du bruker på å være i aktivitet som gir eller kan gi inntekt som skal føres på meldekortene. Ikke selve inntekten.
Hvis du driver smått eller bare har små kapitalinntekter trenger du ikke tenke så mye på dette. Send en melding til NAV på «Ditt NAV» og spør. Men, hvis du har betydelige kapitalinntekter, for eksempel kroner 100.000 eller mer i året, så bør du få hjelp av oss; vi har god kjennskap til både trygde- og skattereglene som gjelder i disse tilfellene og kan gi deg god råd om hvordan du unngår problemer med NAV.
Feriepenger
Feriepenger er penger som utbetales ved ferieavviklingen i året som kommer etter året da feriepengene ble opptjent. Feriepenger opptjenes når man er i arbeid. Man opptjener ikke feriepenger når man mottar dagpenger. Men på grunn av covid-19 ble det midlertidig utbetalt feriepenger til dagpengemottakere i 2021. Det er foreslått å videreføre ordningen også for 2022. Spør NAV om du lurer på dette.