Arbeidsavklaringspenger (AAP) kan som hovedregel bare mottas i en viss tid. Så må man i karens, altså vente 52 uker får man igjen kan få AAP.
Hva betyr «behov» for avklaring?
«Behov» betyr at det må være nødvendig å finne ut om arbeidsevnen er varig nedsatt, eller om den kan bedres med tanke på arbeid. Det er nesten alltid behov for å avklare arbeidsevnen dersom NAV ikke vet om du kan jobbe eller er varig ufør.
NAV bestemmer ikke selv hvordan de avklarer arbeidsevnen. Loven bestemmer at NAV skal avklare arbeidsevnen ved å lage en aktivitetsplan hvor to aktiviteter inngår: Medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak. Disse to tingene skal gjøre NAV i stand til å konkludere med hensyn til arbeidsevnereduksjonens varighet og omfang. Litt enkelt forklart faller retten til AAP bort når NAV har konkludert.
Når er det ikke behov for AAP lenger?
AAP faller bort når man kan jobbe igjen
Retten til AAP faller bort når man har kommet seg tilbake i arbeid. Hovedregelen er at hvis man jobber 22,5 timer i uken, eller mer, så er ikke arbeidsevnen redusert nok til å få AAP. Det er jo ikke behov for å avklare arbeidsevnen til noen som kan jobbe.
Det samme skjer når NAV har konkludert med at man kan jobbe. Når AAP faller bort kan man på nærmere vilkår likevel få AAP inntil 6 måneder fremover i tid dersom man er jobbsøker, se folketrygdloven § 11-17. Dette kan beskrives som en type dagpenger til personer som har vært på AAP, og mange av reglene i denne 6-månedersperioden gjelder på samme måte som for dagpengemottakere. En viktig forskjell på dagpenger og arbeidsavklaringspenger etter § 11-17, er at man har mye større adgang til å studere mens man mottar arbeidsavklaringspenger enn når man mottar dagpenger.
AAP faller bort når man er varig ufør, helt eller delvis
Når NAV har konkludert med at man er varig ufør, helt eller delvis, faller også retten til AAP bort. Grunnen til det er at det ikke lenger er behov for å avklare omfanget og varigheten av arbeidsevnereduksjonen når NAV har konkludert med at den har falt varig bort.
I mange av disse tilfellene kan man ha rett på uføretrygd. Hvis man fremmer krav om uføretrygd kan man få AAP inntil 8 måneder etter at den ordinære AAP-saken er avsluttet, slik at man har inntekt mens NAV ferdigstiller uføresaken.
I noen tilfeller får man avslag på uførekravet. Det innebærer at NAV ikke har konkludert godt nok med tanke på omfanget og varigheten av arbeidsevnereduksjonen. I slike tilfeller skal man som hovedregel gjeninntre i ordinær avklaring.
I noen tilfeller får man avslag på uførekravet fordi man har for høy inntekt eller ikke har vært lenge nok i Norge. Da får man ikke uføretrygd, men man får heller ikke komme tilbake til arbeidsavklaringspenger. For selv om man i disse tilfellene ikke fyller vikårene for uføretrygd, er det ikke nødvendig med ytterligere avklaring av arbeidsevnen.
AAP faller bort når man ikke blir avklart i tide (varighet / maksdato)
I tillegg er arbeidsavklaringspenger som hovedregel tidsbegrenset til tre år. Når man har mottatt AAP i tre år skal man som hovedregel vente 52 uker før man igjen kan få AAP. Denne ventetiden kalles karens eller karensperiode.
Det er kommet mange politiske signaler om at disse reglene blir endret i 2022, og det er allerede gitt viktige unntak i forbindelse med covid-pandemien, men loven er ikke endret hva gjelder varighet og karens per 1. februar 2022. Denne artikkelen kan være utdatert på dette området når du leser dette.
Tre viktige unntak fra tidsbegrensningen på tre år
Forlengelse i to år når man har vært for syk for tiltak
Det første unntaket følger av § 11-12 andre ledd. Hvis sykdommens art har gjort at man ikke har blitt avklart innen fristen, så kan man ha rett på ytterligere to år. Det er mange varianter som kan tenkes innenfor § 11-12 andre ledd, men det mest vanlige er at man har vært for syk til å være i tiltak i en lengre periode mens man har mottatt AAP, og at denne forsinkelsen eller manglende deltakelsen er hovedårsaken til at NAV ikke har rukket å konkludere. En annen variant er at man er under behandling med tanke på å bli bedre, men så oppdager man underveis at behandlingen ikke nytter fordi det ligger et annet forhold under.
I disse tilfellene får man inntil to år ekstra, i tillegg til de vanlige tre årene.
Forlengelse inntil to år når man er i et opplæringstiltak
Det andre unntaket gjelder for den som deltar i et opplæringstiltak i medhold av tiltaksforskriftens kapittel 7 på tidspunktet hvor treårsperioden utløper. I slike tilfeller forlenges stønadsperioden sammen med opplæringstiltaket, maksimalt to år frem.
Den som er alvorlig syk eller skadet slipper karens
Det tredje unntaket kalles ofte «unntak fra karens». Dette gjelder for den som er alvorlig syk eller skadet på tidspunktet hvor AAP opphører, eller som blir alvorlig syk eller skadet underveis i karensperioden. Hvis man er alvorlig syk eller skadet skal man ha en ny AAP-periode på tre år uten å måtte vente 52 uker først.
Hva som menes med «alvorlig syk eller skadet» er, som mye annet på folketrygdlovens område, fragmentarisk, ikke godt definert i selve lovteksten, og kan bare forstås godt når man kjenner lovens forarbeider og påfølgende praksis i domstolene.
Utgangspunktet for å forstå unntaket er at det åpenbart ikke er meningen, at alle som når maksdatoen skal ha unntak. Dette gjelder selv om arbeidsevnen fremdeles er nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Hovedregelen er jo at AAP skal opphøre etter tre år pluss eventuell tilleggstid. Fordi hovedregelen er så klar kreves det mer for å være omfattet av unntaket; det må være mer alvorlig enn det som er vanlig på AAP.
Medisinsk sett alvorlig
Det ene tilfellet som omfattes av alvorlighetsbegrepet, er tilstander som i et rent medisinsk perspektiv beskrives som alvorlige. For eksempel er en sykdom åpenbart alvorlig hvis det er en stor risiko for at man kan dø av den, selv om man ikke nødvendigvis har tapt funksjonsevne tilsvarende alvorligheten. Den som er rammet av en alvorlig revmatisk sykdom, og hvor sykdommen er i en aktiv og dårlig behandlet fase, er åpenbart alvorlig syk og skal ikke avspasere karens. Men hvis sykdommen er godt behandlet eller i en rolig fase, så er tilstanden her og nå neppe alvorlig i et medisinsk perspektiv. Det samme gjelder kreftsykdommer; en tilbakelagt sykdom som er godt behandlet er neppe alvorlig lenger, men hvis man fremdeles holder på å komme seg etter gjennomgått sykdom og behandling, så smitter alvorligheten inn i rekonvalesensperioden.
Tilstander som gir betydelig funksjonstap
Det andre tilfellet som omfattes av alvorlighetsbegrepet, er tilstander som gir et betydelig funksjonstap. Alle som mottar AAP har et funksjonstap, og det er vanlig å ha redusert funksjon; ellers ville man ikke fått AAP, jf. vilkåret om nedsatt arbeidsevne. Med betydelig funksjonstap menes altså den som har veldig redusert funksjonsevne sammenliknet med det som er vanlig på AAP. Man kan lett tenke seg at for eksempel ME-pasienten, som har en alvorlig grad av ME og som derfor er sengeliggende mye av tiden, har et betydelig funksjonstap. Den som har kronisk og alvorlig hodepine, som vedvarer mye av tiden og de fleste dager, har antakelig også et betydelig funksjonstap.
Hvis man er eller blir rammet av et slikt alvorlig tilfelle kan man altså ha rett på ny AAP-periode på tre år uten å måtte avspasere karensperioden først.
Viktige særregler om varighet
Ett år ekstra for dem som hadde AAP før karensreglene kom
Den første særregelen gjelder dem som hadde AAP før 1. januar 2018. De har rett på minst ett år ekstra i tillegg til hovedregelen om maksimalt tre år, altså totalt fire år. Grunnen til det er at loven ble endret med virkning fra 1. januar 2018, hvor varigheten ble redusert fra fire til tre år. De personene som hadde AAP på dette tidspunktet får ett år ekstra.
Ekstra tid på grunn av koronapandemien i covid19-forskriften
Den andre særregelen gjelder den midlertidige forskriften som ble gitt i forbindelse med covid-19 pandemien. Her ble først alle gitt seks måneder ekstra på tidsrammen i § 11-12, og i tillegg ble AAP forlenget fra 1. juli 2021 til 30. september 2021 for alle som nådde maksdatoen i denne perioden. Regjeringen har senere forlenget AAP for disse siste personene frem til og med 31. desember 2021. Det er grunn til å anta at ordningen vil bli ytterligere forlenget mens regjeringen evaluerer karensreglene, og koronapandemien vedvarer.