Er du usikker på dine rettigheter når det gjelder EØS-trygderett eller internasjonal trygderett? Våre advokater er blant få i Norge som er spesialiserte på feltet og sikrer at du får det du har krav på!
Vi bistår med følgende problemstillinger tilknyttet EØS-trygderett
Regelverket for trygderettigheter etter EØS-avtalen tar til sikte å koordinere rettigheter på tvers av landegrenser. Det vil si at om du har opptjening av rettigheter i forskjellige land, skal dette også tas hensyn til når du får rett til utbetaling i et land.
La oss ta et eksempel. Hvis du ble født i Polen, flyttet til Tyskland, flyttet så videre til Storbritannia og hadde en yrkeskarriere der, før du fortsatte yrkeskarrieren i Norge og deretter ble uføretrygdet – hva skjer da? Jo, da kan du ha opparbeidet deg trygdetid i Polen, Tyskland, Storbritannia og til slutt Norge. Spørsmålet er da hvordan man skal regne ut uføretrygden din, og ikke minst om du har rett til uføretrygd i det hele tatt. Har du nok medlemstid i Norge for å få ytelsen?
Typiske problemstillinger innenfor EØS-trygderett vi kan bistå deg med er:
- Vurdering av rett til uføretrygd og andre varige ytelser, samt rett til alderspensjon
- Beregning av uføretrygd og beregning av alderspensjon
Hvorfor benytte deg av en advokat?
EØS-trygderett er et felt som er i stadig utvikling, og regelverket er komplekst. Du som privatperson bør derfor ha en advokat som kan representere deg i en slik sak, for å sikre en viss balanse og at resultatene blir korrekte.
Våre advokater har spesialkompetanse på området og tilbyr følgende:
- Bistand til privatpersoner på hele feltet som kalles for EØS-trygderett. Det vil si trygderettigheter som er helt eller delvis opparbeidet i andre EØS-land enn Norge, og trygdesaker som er berørt av EØS-reglene
- Vi bistår også med internasjonal trygderett generelt, også i henhold til trygdeavtaler som Norge har med land utenfor Europa
Har du spørsmål eller utfordringer knyttet til EØS-trygderett?
Ikke nøl med å ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende prat om din sak!
Bakteppet for EØS-trygderett
Kort om EØS-avtalen
EØS-avtalen er en avtale mellom EU og de statene som er tilsluttet organisasjonen EFTA. Per i dag er det Island, Norge og Liechtenstein som er EFTA-stater. Sveits og Storbritannia har på sin side samarbeidsavtaler med EU, som i praksis medfører at de er omfattet av trygdereglene som gjelder etter EØS-avtalen. Det innebærer at de også er bundet av tolkningsuttalelser fra EU når det gjelder praktisering av reglene som står i EUs trygdeforordning.
Forordninger er et lovverk som er gitt av EU og som skal gjennomføres direkte i nasjonal rett. Det vil si at når EU gir en forordning som er omfattet av EØS-avtalen, så gjelder den automatisk som norsk lov. EU kan med andre ord gi lover som gjelder direkte i Norge. På trygdeområdet gjelder ingen direktiver. Alt er regulert gjennom forordninger som da gjelder fullt ut som norsk lov.
Kort om trygdeskandalen (NAV-skandalen)
Den såkalte trygdeskandalen (også kjent som NAV-skandalen) gikk i korte trekk ut på at NAV overså at enhver stønadsmottaker i et land som er omfattet av EØS-avtalen har rett til å ta med seg sykdomsbaserte ytelser mellom landene. Det vil si at sykepenger skal utbetales til en norsk person som er sykmeldt i Norge, selv om vedkommende oppholder seg i et annet EØS-land, for eksempel Spania.
Det sentrale spørsmålet om retten til å ta med seg en ytelse og fortsette å motta denne ytelsen mens man er bosatt eller oppholder seg i et annet EØS-land, var inngangen til dette problemfeltet for de fleste jurister.