En oversikt over arvelovens regler
Arveloven bestemmer hvem som arver dødsboet til den som er død, og hvordan boet skal gjøres opp. Et dødsbo er alle verdier og gjeld som noen etterlater seg. Her får du en oversikt over arvelovens regler og bestemmelser.
Arveloven er et av våre spesialfelt
Våre dyktige advokater hjelper deg med alle tenkelige spørsmål om arv. Ta kontakt i dag for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.
Hvem har rett på arv?
Hvis ingenting annet er bestemt, så følger det av arveloven hvem som arver etter den som er død. Utgangspunktet er at all arven går til slekten. Hvis man var gift eller samboer med felles barn skal ektefelle/samboer ha en viss del av arven før slekten får sitt.
Noen av disse reglene er deklaratoriske, altså at lovgiver deklarerer at sånn og slik bør det gjøres. Dette er altså reglene som gjelder med mindre annet er bestemt. Det er stor mulighet for å bestemme andre løsninger enn arvelovens deklaratoriske regler, først og fremst med testament og ektepakt.
Noen av reglene er derimot preseptoriske. Preseptorisk stammer fra samme ordet som «prinsipp», og kan godt oversettes som «befaling». Preseptoriske lover kan man ikke fravike. En rekke bestemmelser i arveloven er ufravikelige.
…i alle fall i teorien. Det er et betydelig handlingsrom for å planlegge arven sin, med ektepakt, testament og gaver / forskudd på arv. Våre advokater er eksperter på å skreddersy løsningen akkurat du ønsker.
Oppgjør av boet – privat skifte, offentlig skifte, uskifte
Oppgjøret av boet kalles «skifte». Her er det tre begreper vi kommer tilbake til; privat skifte (arvingene gjør opp selv), offentlig skifte (domstolen gjør opp boet), og uskifte (gjenlevende ektefelle/samboer utsetter skiftet). Det er i forbindelse med oppgjøret av arven av man merker problemene. Det kommer vi tilbake til nedenfor.
Kreditorene skal også få det som skyldes, men som hovedregel bare hvis de melder fra til dødsboet i tide. Dødsboet kan som hovedregel sette en kort frist for å melde krav gjennom å utstede et såkalt preklusivt proklama.
Men kreditorer som ikke melder fra at de har krav mot den som er død, risikerer å tape kravet (preklusjon). I alle fall hvis arvingene har sørget for å utstede et såkalt preklusivt proklama. Dette sørger vi for at blir gjort riktig hvis du benytter oss.
Arvinger etter loven – Arvetavlen
Livsarvinger og arvegangsklasser
Arveloven er basert på noe som kalles parentel eller arvegangsklasser. En arvegangsklasse er alle arvingene i nedadstigende rekke. Først barn, så barnebarn, oldebarn og så videre.
Første arvegangsklasse
Først ser man om arvelater (den som etterlater arv) har livsarvinger, altså egne barn, barnebarn, oldebarn og så videre. Hvis arvelater har livsarvinger, så fordeles arven på livsarvingene. Arven fordeles altså i første arvegangsklasse med like mye på hver gren.
Andre arvegangsklasse
Hvis man ikke finner arvinger i første arvegangsklasse, så går man én generasjon bakover, til arvelaters foreldre. Foreldrene arver med like mye hver. Hvis den ene eller begge foreldrene er døde ser man etter arvingene til foreldrene i rett nedadstrigende rekke. Dette er i første omgang arvelaterens søsken, nevøer, nieser eller deres barn. Hvis man finner arvinger i andre arvegangsklasse, så fordeles arven her.
Tredje arvegangsklasse
Hvis man ikke finner arvinger i verken første eller andre arvegangsklasse, så ser man på samme måte en generasjon lenger bak. Dette er arvelaterens besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner.
Hvis man ikke finner arvinger i tredje arvegangsklasse så langt som til fettere eller kusiner, så er det ingen i slekten som arver etter loven.
I dette tilfellet arver staten alt med mindre det er opprettet testament.
Pliktdelsarv
Pliktdelsarv er arven til de direkte etterkommerne, og den har man begrenset anledning til å gripe inn i.
To tredjedeler av arven er pliktdelsarv til direkte etterkommere, altså barn og deres etterkommere. Måten arven fordeles på er beskrevet over, med lik del på hver gren. Pliktdelen er likevel begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn eller barns linje.
Det er lov å gi bestemmelser i testament om hvilken livsarving som skal arve bestemte gjenstander, og det er lov å bestemme at livsarvingen ikke får rådighet over arven før fylte 25 år.
Arv etter ektefelle
Hva arver ektefellen?
Det er i utgangspunktet to alternative løsninger:
Alternativ 1
- Hvis arvelater er gift, så arver ektefellen halvparten. Den andre halvparten går til slekten til avdøde.
- Hvis arvelater etterlater seg livsarvinger, så reduseres ektefellens arvelodd til 1/4 av arven.
Alternativ 2
Tenk følgende eksempel, med særkullsbarn:
- Felleseiet er verdt 4 millioner kroner netto.
- Lengstlevende eier halve felleseiet, 2 millioner kroner.
- Dødsboet etter førstavdøde er på 2 millioner kroner.
- Ektefelles minstearv er 1/4 av dødsboet, 0,5 millioner kroner.
I dette tilfellet skal førstavdødes særkullsbarn dele 1,5 millioner kroner, mens lengstlevende beholder 2,5 millioner av felleseiet.
Hva betyr uskifte?
I rettslig forstand blir alle ekteskap oppløst, enten ved skilsmisse eller død. Når ekteskapet oppløses skal det som ektefellene eide sammen, altså deres felleseie, deles. Reglene om delingen av felleseiet står i ekteskapsloven. Dette er viktig for arveretten, ettersom det bare er det den avdøde var eier av etter blant annet reglene i ekteskapsloven, som skal deles på avdødes arvinger.
Utgangspunktet er derfor at når en ektefelle dør, så skal arven gjøres opp mellom ektefellen og de øvrige arvingene etter avdøde. Hvis ektefellene for eksempel eide et hus i fellesskap sier det seg selv at det raskt kan bli vanskelig for den gjenlevende å gjøre opp arv med arvingene til førstavdøde.
Utsettelse av arveoppgjøret
Ektefeller har derfor en rett til å utsette arveoppgjøret. Ved å kreve «uskifte» kan den lengstlevende ektefellen fortsette som før, ved å bruke og forbruke det som han eller hun hadde sammen med den nå avdøde ektefellen da vedkommende fremdeles levde.
Selv om den som er død hadde særeie, så kan den lengstlevende ektefellen likevel sitte i uskifte med særeiemidlene hvis det var avtalt med ektepakt. Det samme gjelder hvis arvingene samtykker. Hvis man velger å sitte i uskifte blir formuen til begge ektefeller smeltet sammen i uskifteboet. En konsekvens av dette er at uskifteboet skal deles likt på de to gruppene arvinger når lengstlevende en dag dør.
Selv om førstavdøde hadde særkullsbarn, med krav på å få arven selv om det skjer til stor ulempe for gjenlevende, så kan disse samtykke i uskifte. Det er praktisk både når særkullsbarna vil være generøse med stemoren eller stefaren sin. Uskifte kan også være lønnsomt for arvingene til førstavdøde på sikt, for eksempel hvis dødsboet blir vesentlig større over tid. Det er egne regler for om lengstlevendes særeie går inn i uskifteboet, og det er mulig for arvingene å stille krav for å samtykke til uskifte.
Har samboere rett til arv eller uskifte?
En samboer har som utgangspunkt ingen arverett, men i visse tilfeller kan man likevel få det. For å ha rett til uskifte må samboeren ha felles barn med den som er død, eller venter å få barn, altså er gravid. Men retten til uskifte er begrenset til å gjelde felles bolig og felles innbo, bil, fritidsbolig og felles innbo.
Det som faller utenfor denne avgrensningen kan ikke overtas uskiftet, men skal skiftes med arvingene. Hvis samboeren ikke har felles barn eller er gravid med førstavdøde, har vedkommende ikke rett til å sitte i uskifte.
Samboere med felles barn eller som er gravid med førstavdøde har også arverett tilsvarende 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Selv om man ikke har felles barn eller er gravid med førstavdøde, kan førstavdøde bestemme at samboeren skal ha denne minstearven på bekostning av særkullsbarn, dersom samboerskapet har vart i minst 5 år.
Førstavdøde kan naturligvis opprette testament, innenfor begrensningene som gjelder for testamenter, som i ytterste konsekvens gir samboeren (eller postmannen) rett til å arve hele formuen. Men for tilfellet hvor førstavdøde har særkullsbarn kan testamentet altså ikke gripe inn i pliktdelsarven i større utstrekning enn i avsnittet over. I andre tilfeller har samboere ikke arverett.
Hvorfor velge oss?
Arveloven og arveretten er sammensatt og vanskelig i praksis.
Årsaken er at man må ha oversikt over hvordan arveloven, testamenter, ekteskapsloven, ektepakter og slikt virker sammen. Dette er vanskelig når arvelater er død, og jobben først og fremst handler om å finne ut hvordan spillereglene er. Det blir direkte krevende når arvelater lever og har veldig klare ønsker.
Ved å bruke en dyktig advokat fra oss unngår du å måtte navigere i dette kompliserte farvannet selv. Vi har gode pakkeløsninger for testamenter og ektepakter, som fungerer godt i de fleste tilfeller.
Med tung kompetanse innen arv, virksomhet og skatt kan vi også bistå i saker om generasjonsskifte.
Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale!